I min jobbransje kan det fort komme endringer. Enten det er vær og vind, tekniske problem eller andre årsaker. Noen ganger er det til det bedre for oss, andre ganger til det mindre gode. Denne gangen til det bedre, i alle fall for meg og mitt crew.Vi ble hentet på hotellet i Trondheim kl 10.40 og skulle ha en lang dag med 6 flyvninger og ende opp i Tromsø for å sove der i natt. En like lang dag med 6 flyvninger ventet i morgen. På grunn av en forsinkelse så kunne vi ikke fly de 6 turene i dag. Vi ente opp med å fly 4. Det er felleseuropeiske bestemmelser som sier hvor mange timer vi kan være i tjeneste på en dag og vi endte opp på hotell i Trondheim igjen.
Siden vi ikke er i Tromsø i natt som opprinnelig planlagt, kan vi heller ikke gjøre de to første turene vi skulle hatt ut derfra i morgen. Derfor ender vi opp med bare fire turer i morgen også i stedet for de seks som var planlagt.
Jeg er glad jeg ikke har jobben med å holde styr på arbeidstiden for crew og passe på at alle fly til enhver tid er på riktig sted med riktig bemanning. Det er litt av en kabal som skal gå opp hver eneste dag, året rundt. Hvile-og arbeidstidsbestemmelsene kan være ganske kompliserte og inni dette skal vi også ha spisepause etter 5t45 min. på jobb.
Det blei vinn vinn for oss denne gangen og i tillegg får vi en fin dag i Trondheim i morgen.
Jeg kunne ha likt en sånn jobb som du beskriver, ordning og reda 🙂 Men du vet jeg er jo pisseredd for å fly … uæh. så dumt! Jeg vet.
Her på mandag var det jo så tjukk tåke i Sandefjord, som ertesuppe, sånn at jeg hadde faktisk 3 kollegaer som var på farta – fra hver sin destinasjon, som kom hjem og var med på hver sin doble avbrutte landing (!) og endte opp på Gardermoen. Det var ingen køkultur, og førstemanntilmølla gjaldt. Det ble litt ut på natten før de var hjemme i sin egen seng.
Uansett, jeg er personlig veldig glad for strenge bestemmelser når det gjelder både fly og dere personalet ombord. Det er til vårt alles beste det – og det er jeg fornøyd med.
Ha en fin dag Ingrid! 🙂 Hilsen Mette
Fin dag til deg også, Mette. Klem, Ingrid