Jeg lot meg rive med og overtale

Vi gikk innom en knøttliten og tettpakket vintagebutikk på vår vandring i Wien i går. Innehaveren var en hyggelig, men meget eksentrisk mann. Ja, litt fascinerende også. Han plukket frem den ene kåpen etter den andre han ville jeg skulle prøve, og jeg prøvde og vi hadde det så gøy. Ute høljet regnet ned i en kraftig byge, så vi kunne like gjerne prøve brukte klær. Bare synd at jeg helt glemte å ta bilder underveis og fra butikken så du kunne fått blitt med.

Malin og innehaveren fikk meg i alle fall til å gå til innkjøp av en ny kremfarget vintage ullkåpe fra 60-tallet. Designet passer akkurat til dagens stil, men denne har detaljer i nakken og skuldrene som det ikke hadde vært økonomisk forsvarlig å sy i dagens plagg.

I dag har vi vandret gatelangs, drukket kaffe og spist lunch i Josefstadt, som er i gåavstand fra leiligheten og Wiens svar på Grünerløkka i Oslo, og jeg har luftet den nye gamle kåpen.

Nesten alt av butikker er stengt på søndager her unntatt noen blomsterbutikker, og gatene relativt stille og rolige. I alle fall sidegatene.

Vi spiste lunch på en koselig kafé og jeg elsker å finne steder som dette. Det gjorde tydeligvis flere, for rett etter at vi hadde satt oss blei det relativt fullt her og de fleste var lokale så det ut som. Størsteparten av turistene oppholder seg i indre bykjerne vil jeg tro for det var ganske så tettpakket der i går.