Noe av det fineste jeg vet når jeg er ute er å løfte blikket og få øye på alt det vakre som er rundt meg, men noen ganger gjelder det å senke blikket også. Denne søndagen har vært fin i så måte.
Jeg dro en tur opp til fjellet i går og våknet der i dag tidlig til at naturen hadde fått seg et lite dryss av tørr og fin nysnø. Jeg glemte helt å ta bilder, men jeg er sikker på at du kan se for deg det tynne fine snølaget. Det er jo så uendelig vakkert når naturen ikler seg sin hvite skrud.
Jeg dro ned fra fjellet igjen i formiddag og turen min i dag gikk i mitt nærområde. Jeg blir så begeistret når jeg snubler over kunstverk som dette som byr seg frem når jeg senker blikket.
Og når jeg hever blikket ser jeg får jeg et helt annet bilde.
November er en noe trist måned, for hvem liker vel november, men jammen kan den være fin når været spiller på lag.
Ingrid Tunheim 
Smukke billeder!!!
Jeg elsker november, men ved godt at jeg står lidt alene med det. Synes bare det er så smukt med den første vinter – og så hyggeligt at julen er lige om hjørnet. Forventningens glæde er ofte den største 😊
Det har du rett i, Pia, at forventningens glede ofte er de største. Klem, Ingrid