Påsken, en helt uvanlig påske, går mot slutten og jeg kjenner at jeg begynner å bli bittelitt lei og gleder meg til hverdager igjen. Hverdager, de er jo ikke helt i balanse de heller, men dog. Det ser ut som vi gradvis er på vei der fremme et sted i alle fall.
Jeg skulle ønske påsken hadde hatt litt bedre vær å tilby for å nyte livet ute, fått samlet noen solstråler i solveggen, men det har vært bitende kald vind fra nord, litt sol i ny og ne og noen regn- og sluddbyger.
I morgen starter hverdagen med jobb igjen og jeg kjenner på takknemlighet for at jeg fortsatt har en jobb, og så gleder jeg meg til hytteforbudet oppheves. Jeg føler på en dragning mot hytta og Sørlandet nå og mot en helt vanlig hverdag uten restriksjoner, men en hverdag, som vi har kjent den, kan vi nok se langt etter de nærmeste månedene.
Hva gleder du deg til fremover?
Ingrid Tunheim 
Jeg gleder meg til en normal hverdag igjen. Permitteringen min blir nok litt lenger men vi klarer oss fint og nyter hver dag. Her har påskeværet vært nydelig og det har blitt turer i skogen hver dag. Koser meg med innleggene dine og lykke til med arbeidsuke. Klem fra meg
Tusen takk, Kari og hyggelig å høre at du har hatt en flott påske. Klem, Ingrid
Påsken har vært fin, selv om vi ikke fikk dra på hytta i Farsund. Så med det veldig skiftende været, så skjønner jeg godt at du lengter til hverdagen og bedre tider ja 🙂
Jeg gleder meg til neste helg, da jeg kanskje er ferdig med karantenen, men må ringe og høre hvordan reglene er nå om dagen først, for å være helt sikker. Så enn så lenge, så er hjemmelivet et aldri så lite fengsel. Jeg er jo vant til å være mye hjemme, men jeg har jo alltid kunnet gå i butikken. Det kan jeg ikke nå. Så det er sånne små ting jeg gleder meg til 🙂
Vi får håpe at været fremover bedrer seg og blir litt mer vårlig og varmt. Det hadde gjort seg det 🙂
Ha en fin uke ♥
Tusen takk, Eva. Det er håp der ute for at dette går over og også neste helg for varmere vær og litt mer sol. Klem, Ingrid
Jeg glæder mig til grænserne åbner!!! Jeg kan næsten ikke udholde savnet efter min familie i USA, og trænger bare til at give mit barnebarn et knus, og se at alt er ok med dem. Vi gennemlever alle hvert vores drama i denne tid…
Ja dette er en merkelig tid og jeg tenker mye på hva som vil møte oss fremover på den andre siden når dette er over, for denne gang. Jeg håper i alle fall at vi har fått mye lærdom og er forberedt neste gang noe skjer.