Første nyttårsdag har en tendens til å bli litt klisjéfylt. I alle fall for meg. Jeg startet dagen helt alene i stillhet foran juletreet, nylaget sterk kaffe og kun juletreet og julestjerna i vinduet gir meg lys. Det er morgen og de andre i huset har ikke stått opp enda. Utenfor uler vinden og det er fortsatt mørkt, og jeg nyter stillheten.
Jeg sitter og tenker på takknemlighet i dag også, akkurat som i går. Tenker på at jeg har skrevet blogg i 9 år, at blogg er utdatert og lurer på hvor lenge jeg skal klore meg fast. Instagram og andre plattformer har tatt over forlengst og nye kommer.
Jeg lurer på hva de neste 364 dagene skal gi av gleder, sorger og opplevelser og at vi er heldige som bor i et land der fred og fordragelighet råder det meste av tiden.
Jeg hørte på kongens tale i går. Han ber oss gjøre en forskjell for andre med vennlige smil, være respektfulle mot hverandre og la akkurat ditt vennlige ord gjøre dagen bedre for noen.
I kveld flytter julen ned i kjelleren igjen og hjemmet mitt er tilbake til den kjente og kjære hverdagen. I morgen kaller jobben og Malin drar tilbake til sin hverdag Wien, men først skal vi nyte første nyttårsdag med nyttårskonsert på TV, deilig middag og dessert og bare være sammen i takknemlighet.
Jeg er klar for 2019 og skal prøve å gjøre mitt beste.