Dagene på jobb er så uvirkelige og helt annerledes enn jeg har vært med på før. Nesten hele utlandsavdelingen på OSL er nedstengt og veldig mye på innland også. De andre flyplassene i landet har også steng det meste unntatt en kiosk som er åpen.
Det er god plass ombord, selv om de få avgangene som går faktisk har flere passasjerer enn jeg ville trodd. Vi har alle våre grunner for å reise et sted, og passasjerene er preget av stundens alvor og de kommer ombord både med og uten munnbind.
Vi i crewet har ikke munnbind, men jeg føler meg trygg uten. Jeg holder avstand til passasjerene etter beste evne og vasker og spriter hendene mine ofte. Når de kommer ombord og når de går av, står jeg inni hjørnet her og har en meter eller halvannen mellom oss.
Mine kollegaer står i kjøkkenet bak, vi har ingen servering og luften renses visstnok ca 20 ganger i timen.
Her er jeg, klar til innsats. Noen av dere har kanskje sett min Instagram Story i dag fra tomme Værnes utenfor Trondheim.
Min største utfordring er mat å spise. Jeg bor på hotell ved flyplassen og der er det ingen dagligvarebutikker. På flyplassene er det aller meste stengt og maten som er å få kjøpt er i kiosker som Point og 7eleven. De har pølser, hvite baguetter, muffins og youghurt. Ja, og så masse sjokolade og snacks.
Jeg har vært ganske god, synes jeg selv, til å ta med mat hjemmefra for alle fire dagene. Masse ovnsbakte grønnsaker, fiskekaker, tomater, knekkebrød, spekeskinke, kokte egg og 2-3 store snackpaprika har jeg også fått plass til i bagen. Slike ting som tåler å ligge i bagen på dagen og i kjøleskapet på hotellrommet om natten.
Akkurat nå er jeg mest takknemlig av fortsatt å være i jobb og tenker på alle de fine kollegane mine som er permittert. Håper vi ses snart igjen alle sammen, både kollegaer og passasjerer.