Dette innlegget, som du er i ferd med å lese nå, skrev jeg i februar før koronaviruset tok oss. Jeg har hatt det liggende som en kladd uten å publisere det. Jeg velger å gjøre det i dag når verden plutselig er snudd på hodet.
Noen ganger ser jeg meg rundt på alt jeg har av klær, ting og tang og lurer på, hvor mye trenger jeg egentlig? Og jeg er ikke alene om å ha mye, altfor mye og mange har mer enn meg. Jeg har tross alt svart belte i å kvitte meg med ting jeg ikke trenger, men har likevel for mye.
Ta en titt i lintøyskapet. Hvor mye sengetøy ligger der som ikke brukes. Man trenger bare to skift. Ett på sengen og ett til å bytte med, og håndklær. Man trenger ikke så mange skift der heller.
Hvor mange vaser, telysholdere, blomsterpotter, duker, serviser og glass er stablet inn i skap og skuffer for sjelden å se dagens lys? Og så er det ting vi har arvet som har affeksjonsverdi, men som står stablet bort. Er det ikke da bedre å selge unna eller å gi bort slik at andre kan bli glade for tingene og ta dem i bruk?
Ofte tenker jeg på at vi i dag har et forbruk som mangler sidestykke og at det er forskjell på hva vi trenger og hva vi har lyst på. Containerskip etter containerskip drar ut på havet fra Kina og andre steder med ting vi skal kjøpe. Butikkene bugner i hele den vestlige verden og afrikanske land drukner i vårt søppel som fraktes dit. Ting vi ikke vil ha lenger fordi noe nytt er in og fancy nå.
Om vi tenker oss tilbake til 1970 og 1980-tallet så hadde vi det ganske godt den gangen også. Vi hadde ingen nød, klær på kroppen og mat på bordet, men et mye mindre forbruk og vi satte mer pris på det vi hadde anledning til å kjøpe.
Reising er en annen ting. Det er sydenturer, weekendturer, storbyturer, cruise, gutteturer, jenteturer, skireiser, yogareiser og hvem vet hva og jo lenger bort, jo bedre og flere ganger i året. Suksess i livet måles i hvor mye og hvor langt man har reist og hvor neste reise skal gå og er det store samtaletema i sosiale sammenkomster.
Jeg tenker at det er på tide å stoppe nå. Ikke stoppe helt opp, men redusere kraftig og sette mer pris på de nære verdiene. Samvær med hverandre, og det er stor forskjell på det vi trenger og det vi ønsker oss.
Jeg er klar over at det er økonomien og pengene som rår og at vi er avhengig av forbruk for å få det hele til å gå rundt, opprettholde arbeidsplasser osv., men var det ikke pengene som rådde da på 70- og 80-tallet også? Hva er det jeg ikke har forstått?
Ingrid Tunheim 
Så sant så sant. I disse tider når vi helst skal begrense tiden vi er i butikker, kan vi reflektere over dette og legge merke til hva som virkelig er nødvendig. De fleste av oss har mer enn nok av klær i skapet og mat i fryseren. Og når det gjelder reiser: hyttene må vel bli reisemål nr. 1 framover, etter at dette har vært forbudt en stund. Så setter vi desto mer pris på de nære ting etter en slik periode. Det er min spådom. Flott at du fortsatt skriver Ingrid. Veldig hyggelig å lese dine kommentarer. Ønsker deg og alle dine lesere styrke og god helse gjennom denne tiden. Klem, Eli
Ønsker deg også alt det beste, Eli. Blir spennende å se hva som er på andre siden når vi kommer ut av dette som skjer i verden nå. Klem, Ingrid
Tøft bilde av deg ❤ Har for mye klær jeg også.. Men etter vi flytte i leilighet har jeg bare to sett sengetøy og to sett håndkler..og noen badehåndkler til badeturer.. 🙂 Tøffe tider nå..men siden jeg di ti siste åra har levd "redusert"allerede så blir reising og økonomi ganske lik selv i disse korona-tider.. Håper inderlig at hotellet i Åsgårdstrand er åpent til sommeren..Men aller mest håper jeg denne koronaen forsvinner så fort som mulig… Gode ønsker til deg og dine ❤
For hver dag som går er vi heldigvis en dag nærmere slutten på dette. Klem, Ingrid
Du har så rett, så rett
Jeg har vært på reise siden jeg så deg på Evenes og til sist onsdag, men jeg tok meg i det og kjøpte langt mindre enn jeg ellers ville ha gjort da jeg ble «sluppet løs» i en by! Jeg kom over noe på 70% salg, ei kåpe, et par støvletter og en lang strikkejakke og en kjole, men gudene skal vite at jeg har mer enn nok og skapene fulle, spesielt av overdeler. Jeg er enebarn og har arvet både hus, møbler og ting og tang, men da det var brann her i 2008, mistet jeg mye, og måtte kjøpe ganske mye nytt. Alt av tekstiler minus duker måtte fornyes og alt kjøkkenutstyr, men trenger man 5 slikkepotter? Sengeyøy er det mye av, 4 sett er altfor lite, for om sommeren ryr det inn med folk, og det hender at alle 11 sengeplassene er i bruk! Før jeg reiste i januar, ga jeg bort en hel sekk med klær, og i dag har jeg kastet en del som frelsesarme-kontaineren skal få. Jeg har bestemt meg for å rydde alle rom for alt jeg ikke trenger! Kan hende jeg bsre blir sittende igjen med bare stoffer og garn😍. Du får prøve å kose deg i permisjonstiden, og så får vi håpe den ikke blir langvarig. Jeg leser alle innleggene dine🥰
Jeg synes det er noe godt for sjelen min når jeg ikke har så mye. For meg gjelder less is more, kjenner jeg jo eldre jeg blir. Lykke til med oppryddingen. Klem, Ingrid
Ja, det er tanker, jeg også ofte gør mig. Ideen om, at vi til stadighed skal have økonomisk vækst, har altid undret mig, og i denne tid bliver den i hvert fald sat i perspektiv. Jeg bor selv stort og har ret mange ting. Jeg længes aldrig efter mere, men snarere efter mindre. Et lille hus og en have med en masse frugt og grønt. Helt enkelt. Men det er ikke så enkelt at bryde ud af det hidsige forbrugsmønster, når det hele kører på skinner. Det er ret uhyggeligt, så hurtigt det slet ikke kører på skinner, og det er både utrygt og interessant, hvad der kommer til at ske på den anden side af Coronakrisen.
Knus fra Nana
Ja, det blir jammen interessant å komme på den andre siden og for hver dag som går er vi nærmere målet. Klem, Ingrid